Baños, Salinas de Bolivar, Cañar, Cuenca

Nå sitter jeg på en knøttliten internettcafe i Cuenca. Det er lørdag morgen og vi skal snart i besøk igjen. Moro å treffe gamle kjente. Tror det er mer spesielt for mamma og pappa i og med at de faktisk husker ansiktene på dem vi treffer.

Siden torsdag har vi vært i Cuenca. Vi kom en dag tidligere hit, da flere i familien Pilskog frøs en del natt til torsdag. Spesielt på hodet i følge enkelte. Jeg kan innrømme at det var kaldt i luften i Salinas de Bolivar (over 3500 m.o.h.), men det var ikke så kaldt etter min mening. Varm og god "dyne". Og jeg må ikke glemme å nevne: "Det er høyden", som en slager for unnskyldninger... Og "jeg må passe meg for maten", og "er dette vann fra springen eller flaske?".

Vi var ikke lenge i Baños. Det ble med en overnatting før vi skulle videre til Salinas. Turen gikk sør for Chimborazo(6310 m.o.h.). Vegen var på vel 4000 høydemeter. Det ble med et lite glimt av toppen mellom skyene av verdens høyeste punkt fra jordas sentrum. Jordskorpen er tykkere på ekvator for dem som ikke har tenkt over det.

Vel fremme i Salinas etter en ganske så kronglete, hullete veg siste timen. Salinas er en spesiell by på den måten at den er bygget opp av samvirkelag med fabrikker og diverse, der de produserer og eksporterer noe lokalt i Ecuador og en god del til Italia. På 70-tallet begynte en padre Antonio fra Italia med denne radikale ideen (for Ecuador å være), at bøndene kunne samarbeide og dermed sikre lønn og arbeid for en liten provins. Vel verdt et besøk om man vil prøvesmake mye godt og noe nytt, kjøpe en ekta alpaca-genser, se gründervirksomhet og kjenne høyden på kroppen. Det var regn første dagen og solskinn på torsdagen. Da fikk vi sett Chimborazotoppen uten skyer:) Tror det skal være mulig å stå på ski ned derfra.

Etter flere kooperativbesøk torsdag morgen, kjørte vi i mange timer til Cuenca. Vi fikk med oss en utrolig flott utsikt over Andesfjellene og skylaget over lavlandet. Smale veger og bratte skrenter i Norge blir småtterier etter en vakker tur her nede.

Spennende med alle de ulike menneskene vi treffer og ser på reisen. Det er flere ulike kulturer og leveforhold.

Her i Cuenca har vi besøkt en gammel dame på 88 (Rosa Leon) som kjenner misjonærfamiliene fra 80/90 tallet. Sett på begge husene vi bodde i her i Cuenca. Vi var inne det ene. Helt forandret, til det positive. Tidlig på fredag var vi også innom skolen(Collegio de Belingue) hvor jeg gikk i første klasse. Den var stort sett som før, men den norske skolen hvor jeg holdt ble nedlagt sent på 90-tallet. Vi hilste også på Santiago, som er pastor i kirken(La paz de Dios) rett ved siden av skolen. Santiago og familien er en venn av mamma og pappa.

Moro med alle minner som kommer tilbake.

I går kveld inviterte vi oss selv til familien Gomezcuello som bor rett bort i gaten fra gjestehuset. Der møtte vi Blanca og datteren Raquel som var en baby da vi dro fra Ecuador for 18 år siden. Santiago og de tre andre barna var på tur rundt omkring i Ecuador.

Men nå skal jeg i besøk igjen. Til Cañar imorgen søndag.

Hasta luego.