Baños, Salinas de Bolivar, Cañar, Cuenca

Nå sitter jeg på en knøttliten internettcafe i Cuenca. Det er lørdag morgen og vi skal snart i besøk igjen. Moro å treffe gamle kjente. Tror det er mer spesielt for mamma og pappa i og med at de faktisk husker ansiktene på dem vi treffer.

Siden torsdag har vi vært i Cuenca. Vi kom en dag tidligere hit, da flere i familien Pilskog frøs en del natt til torsdag. Spesielt på hodet i følge enkelte. Jeg kan innrømme at det var kaldt i luften i Salinas de Bolivar (over 3500 m.o.h.), men det var ikke så kaldt etter min mening. Varm og god "dyne". Og jeg må ikke glemme å nevne: "Det er høyden", som en slager for unnskyldninger... Og "jeg må passe meg for maten", og "er dette vann fra springen eller flaske?".

Vi var ikke lenge i Baños. Det ble med en overnatting før vi skulle videre til Salinas. Turen gikk sør for Chimborazo(6310 m.o.h.). Vegen var på vel 4000 høydemeter. Det ble med et lite glimt av toppen mellom skyene av verdens høyeste punkt fra jordas sentrum. Jordskorpen er tykkere på ekvator for dem som ikke har tenkt over det.

Vel fremme i Salinas etter en ganske så kronglete, hullete veg siste timen. Salinas er en spesiell by på den måten at den er bygget opp av samvirkelag med fabrikker og diverse, der de produserer og eksporterer noe lokalt i Ecuador og en god del til Italia. På 70-tallet begynte en padre Antonio fra Italia med denne radikale ideen (for Ecuador å være), at bøndene kunne samarbeide og dermed sikre lønn og arbeid for en liten provins. Vel verdt et besøk om man vil prøvesmake mye godt og noe nytt, kjøpe en ekta alpaca-genser, se gründervirksomhet og kjenne høyden på kroppen. Det var regn første dagen og solskinn på torsdagen. Da fikk vi sett Chimborazotoppen uten skyer:) Tror det skal være mulig å stå på ski ned derfra.

Etter flere kooperativbesøk torsdag morgen, kjørte vi i mange timer til Cuenca. Vi fikk med oss en utrolig flott utsikt over Andesfjellene og skylaget over lavlandet. Smale veger og bratte skrenter i Norge blir småtterier etter en vakker tur her nede.

Spennende med alle de ulike menneskene vi treffer og ser på reisen. Det er flere ulike kulturer og leveforhold.

Her i Cuenca har vi besøkt en gammel dame på 88 (Rosa Leon) som kjenner misjonærfamiliene fra 80/90 tallet. Sett på begge husene vi bodde i her i Cuenca. Vi var inne det ene. Helt forandret, til det positive. Tidlig på fredag var vi også innom skolen(Collegio de Belingue) hvor jeg gikk i første klasse. Den var stort sett som før, men den norske skolen hvor jeg holdt ble nedlagt sent på 90-tallet. Vi hilste også på Santiago, som er pastor i kirken(La paz de Dios) rett ved siden av skolen. Santiago og familien er en venn av mamma og pappa.

Moro med alle minner som kommer tilbake.

I går kveld inviterte vi oss selv til familien Gomezcuello som bor rett bort i gaten fra gjestehuset. Der møtte vi Blanca og datteren Raquel som var en baby da vi dro fra Ecuador for 18 år siden. Santiago og de tre andre barna var på tur rundt omkring i Ecuador.

Men nå skal jeg i besøk igjen. Til Cañar imorgen søndag.

Hasta luego.

jungleboogie

Vamos, vamos...

Ja, nå er vi kommet til Baños. Vært på tur noen dager nå i Amazonas. Nærmere bestemt øst for Misahuali, som er rundt 140 km fra Baños. Landsbyen er ved Rio Napa som ender opp i velkjente Amazonas.

Vi ble tatt godt imot og foert nedover elven i en smal elvebaat. Vi ble kjoert i baat til bostedet. Noe jeg vil si er mer idyllisk enn aa kjoere bil til det sveitsiske hotellet med 350 rom(eller plass til 350 personer??) lengre ned i elven. Vegene som kommer gjoer det vanskeligere for elvebaat turismen.

Med egen reiseleder, guide, kokk, baatfoerer er det jo helt greit aa vaere paa tur i Amazonas for noen dager fikset av Ecuatour. Spesielt sittende paa toppen av bygningen i et taarn med utsikt over jungeltaket og Andesfjellene i bakgrunnen, den evige gresshoppelyden, fuglesang og solskinn.

Guiden Joan fortalte om noen turister som hadde klaget over at det ikke var aircondition eller varmt vann i dusjen om morningen paa stedet vi bodde. Latterlig aa klage paa.

Jungelturen var ellers krydret med quichabesoek (i store deler av Ecuador sier man quicha og ikke quecha) og museum hvordan indianerstammer levde foer det moderne levesettet kom. Flere steder er det turismen som holder den gamle kulturen i live.

Men hos guaranifolket (noe i den duren, dypere inn i amazonasjungelen) er det oljeindustrien som holder selve folket i livet. De har bygd en by hvor folket holdes i live ved aa poese paa med penger, mat og diverse moderne utstyr. Mat er jo spesielt viktig aa gi dem, da oljeselskapene uhemmet pumper drit ut i Amazonas ved denne byen.

Besoekte ogsaa amaZOOnic, et redningssted for dyr laget av noen sveitsere paa 90-tallet for beskyttelse av truede dyrearter og skadet eller dyr fanget av lykkejegere, men oppdaget foer de ble solgt paa det illegale markedet.

Ellers har det vaert jungelturer til fots og en svipp tur innom det gamle feriestedet (Anaconda lodge) hvor jeg var som liten. Det var nedslitt og over halvestedet oedelagt pga Rio Napo gjoer som de fleste elvedelta; aa grave seg nye veger med tid og stunder.

Mange opplevelser hittil. Kontrastene er store.

Det er vel mulig aa skrive noen sider, men det faar heller bli en god historie en annen gang.

Ecuador. Dia uno

Hola!

Det kriblet i magen. En gledesrus kjennes paa kroppen. Det er innflygning mot Guayaquil. 18 aar siden sist. Tenk deg en god venn du moeter for foerste gang paa lenge, lenge. Det er noe helt spesielt. Mange minner, og nye som kommer.

God stemning hittil. Busstur til La Mitad del Mundo idag. Relativt avslappende taxiturer med hyppig feltskift og tuting tilbake. Vi kommer frem. Jeg synes det er topp, men det er vel delte meninger om det. Litt mer eksos enn halsen min er vant med. Host, hark og snufsing.

I dag paa (La Mitad del Munde) har jeg hoppet frem og tilbake mellom den nordlige og soerlige halvkule. Aa krydre turen med barnslig leker er utrolig viktig paa en tur som dette.

Spansken skal jeg friske opp igjen. Kommet saa vidt i gang. Det er jo bare aa kaste seg ut i det. Comprende?

Hasta luego amigo!