Da var turen over for denne gang. Siste dagene gikk med i Lima sentrum. Vi så stranden, Miraflores, gullmuseet (det private), gamlebyen og noe til. Gullmuseet var et påfunn til en styrtrik mann som arvet formuen. Han døde nylig over 90 år gammel. I hele sitt voksne liv samlet han inkagull og våpen fra fjernt og nær. En utrolig imponerende samling. Inkagullet og pre-inkagull er blitt kjøpt av gravrøvere og andre opp igjennom 1900-tallet. Dette er ikke gullet kolonispanjolene fant. Alt annet gull som kolonispanjolene fant i sin tid ble smeltet om og sendt til Spania.
Museets eier har også vært svært våpeninteressert, og hadde en hel etasje med gamle våpen fra personligheter som Napoleon, Göring, et av sverdene dronning Elisabeth fikk ved kroningen pluss rustninger, samuraidrakter osv... Det må ha vært en mani for mannen.
Flyturen til Norge gikk uten problemer. Alle fikk ikke sove like mye vel og merke.
fredag 18. juli 2008
tirsdag 15. juli 2008
Machu Picchu - Cusco
Machu Picchu var kjempebra:) Vel verdt turen.
Vi sto tidlig opp søndagsmorgen, bil i full fart til toget, og toget inn til punkt 104 km på tog ruten mot Machu Picchu. Derfra gikk vi i rolig tempo med fantastisk utsikt. Det mest imponerende var at mamma kom seg igjennom turen. Neste gang vil jeg ta en 8 dagersvariant av inkatrail mot Machu Picchu.
Jeg kan skrive mye om den gamle byen, men kort fortalt tror man den var et knutepunkt mellom Cusco og jungelen. Spanjolene skal ha reist forbi på 1600-tallet, og en annen lokal helt skal ha funnet den i 1901 uten å fortelle noen om den. I 1911 kom Hiram Bingham (og et følge pA 140 arkeologer, historikere, bærere, osv) med massiv Okonomisk støttet fra universitetet Yale og diverse kjente naturforskningsblader. Slik ble den glemte by oppdaget på nytt. Som en turisetattraksjon har ikke byen vært i mer enn 10-15 år.
Det ble mange opplevelser, bilder og det som hører med pA veien.
-----
Nå er det bare tre dager igjen av Arets sommertur. Gleder meg igrunn til å komme til Norge nå. Etter å fått med meg Machu Picchu, har luften gått ut av ballongen. Det har vært en rolig dag i Cusco idag. Imorgen flyr vi til Lima, og på torsdag setter vi oss på flyet hjem til kardemommelandet Norge mettet med opplevelser for denne gang.
Vi sto tidlig opp søndagsmorgen, bil i full fart til toget, og toget inn til punkt 104 km på tog ruten mot Machu Picchu. Derfra gikk vi i rolig tempo med fantastisk utsikt. Det mest imponerende var at mamma kom seg igjennom turen. Neste gang vil jeg ta en 8 dagersvariant av inkatrail mot Machu Picchu.
Jeg kan skrive mye om den gamle byen, men kort fortalt tror man den var et knutepunkt mellom Cusco og jungelen. Spanjolene skal ha reist forbi på 1600-tallet, og en annen lokal helt skal ha funnet den i 1901 uten å fortelle noen om den. I 1911 kom Hiram Bingham (og et følge pA 140 arkeologer, historikere, bærere, osv) med massiv Okonomisk støttet fra universitetet Yale og diverse kjente naturforskningsblader. Slik ble den glemte by oppdaget på nytt. Som en turisetattraksjon har ikke byen vært i mer enn 10-15 år.
Det ble mange opplevelser, bilder og det som hører med pA veien.
-----
Nå er det bare tre dager igjen av Arets sommertur. Gleder meg igrunn til å komme til Norge nå. Etter å fått med meg Machu Picchu, har luften gått ut av ballongen. Det har vært en rolig dag i Cusco idag. Imorgen flyr vi til Lima, og på torsdag setter vi oss på flyet hjem til kardemommelandet Norge mettet med opplevelser for denne gang.
lørdag 12. juli 2008
Cusco
To dager i Cusco. Machupicchu imorgen tidlig. Vi maa opp faa timer... Gleder meg.
I gaar fredag var vi og saa paa ruiner i naerheten av Cusco. Det er mye historie i omraadene rundt Cusco. Ciudad del Cusco, Capital Arqueógica de Sud América y Patrimonio Cultural de la Humanidad kalles byen.
Vi har vaert paa noen museer og ellers kjoept diverse i dag loerdag. Vi ble utrolig lei alle de som kommer paa gaten for aa selge ting og tang. Toppet seg naar vi ville sitte i fred paa en utecafé.
Men imorgen(soendag) og mandag er det Machupicchu som gjelder. Opp 0345 for aa komme oss avgaarde.
I gaar fredag var vi og saa paa ruiner i naerheten av Cusco. Det er mye historie i omraadene rundt Cusco. Ciudad del Cusco, Capital Arqueógica de Sud América y Patrimonio Cultural de la Humanidad kalles byen.
Vi har vaert paa noen museer og ellers kjoept diverse i dag loerdag. Vi ble utrolig lei alle de som kommer paa gaten for aa selge ting og tang. Toppet seg naar vi ville sitte i fred paa en utecafé.
Men imorgen(soendag) og mandag er det Machupicchu som gjelder. Opp 0345 for aa komme oss avgaarde.
torsdag 10. juli 2008
Lima
Ja, da var vi kommet til Lima. En metropol på 8,5 millioner innbyggere(+ noen som ikke er registret antakelig).
Pappa og jeg tok en kjøretur med taxi fra hotellet og rundt selve sentrum (politisk/økonomisk) av Lima. F.eks. San Martin, presidentpalassområdet, rådhuset, kongressen, børsen, katedralen osv... Flere bygninger med betydelig mer historisk sus en Bergens simple rådhus. Parkområdet rundt San Martin og ved preseidentpalasset er et vakkert og romantisk syn om kvelden vel verdt å besøke. Visekongene av Peru bodde her i sin tid.
Lite vakkert var de prostiturerte som står noen kvartaler bortenfor, de nevnte områder. Jevnt fordelt bortover gaten. Greit å kjøre taxi fra hotellet til "turist"områdene.
Historisk var det spanjolen Pizarro, en blodtørstig/nådeløs mann og som likte gull veldig godt, som grunnla byen på 1500-tallet etter å kneblet inkaene. Inkaene hadde en svær krig med Cañari-folket hvor de slaktet hverdandre rett før spanjolene kom til Andesfjellene. Det passet bra for Pizarro og hans menn å komme med sin griskhet og diverse annet knask noen år etter krigen.
Kristian leser en bok om inkaens historie skrevet på 1500-tallet. Det er mange muntlige overleveringer fra inkaer, cañarier og spanjoler(munker og soldater) som ble nedtegnet og sendt til kongen av Spania. For de som lurte var det fire par som startet Inkaens historie, da de over en kaffekopp eller coca-tekopp ble enige om å overbevise sine landsmenn om at de var guder, sønner og døtre av solen. De mente sine landsmenn ikke var så glupe, og det viste seg å stemme. Det hører med til historien at de brukte vold og frykt som et effektivt virkemiddel. Slektene regjerte i alle fall til spanjolene kom.
En inkakonge tok også med seg 1000 barn i en ofring. 500 gutter og 500 jenter som ble begravd levende, som tjenere for inkakongen i sitt liv etter jorden. Dette er vel og merke omdiskutert. Det står om det i tekster fra 1500-tallet, men det blir ikke gjengitt slik i nyere tid.
Det var litt historie.
Imorgen fredag reiser vi til Cusco for mer historisk sus.
Hasta luego:)
Pappa og jeg tok en kjøretur med taxi fra hotellet og rundt selve sentrum (politisk/økonomisk) av Lima. F.eks. San Martin, presidentpalassområdet, rådhuset, kongressen, børsen, katedralen osv... Flere bygninger med betydelig mer historisk sus en Bergens simple rådhus. Parkområdet rundt San Martin og ved preseidentpalasset er et vakkert og romantisk syn om kvelden vel verdt å besøke. Visekongene av Peru bodde her i sin tid.
Lite vakkert var de prostiturerte som står noen kvartaler bortenfor, de nevnte områder. Jevnt fordelt bortover gaten. Greit å kjøre taxi fra hotellet til "turist"områdene.
Historisk var det spanjolen Pizarro, en blodtørstig/nådeløs mann og som likte gull veldig godt, som grunnla byen på 1500-tallet etter å kneblet inkaene. Inkaene hadde en svær krig med Cañari-folket hvor de slaktet hverdandre rett før spanjolene kom til Andesfjellene. Det passet bra for Pizarro og hans menn å komme med sin griskhet og diverse annet knask noen år etter krigen.
Kristian leser en bok om inkaens historie skrevet på 1500-tallet. Det er mange muntlige overleveringer fra inkaer, cañarier og spanjoler(munker og soldater) som ble nedtegnet og sendt til kongen av Spania. For de som lurte var det fire par som startet Inkaens historie, da de over en kaffekopp eller coca-tekopp ble enige om å overbevise sine landsmenn om at de var guder, sønner og døtre av solen. De mente sine landsmenn ikke var så glupe, og det viste seg å stemme. Det hører med til historien at de brukte vold og frykt som et effektivt virkemiddel. Slektene regjerte i alle fall til spanjolene kom.
En inkakonge tok også med seg 1000 barn i en ofring. 500 gutter og 500 jenter som ble begravd levende, som tjenere for inkakongen i sitt liv etter jorden. Dette er vel og merke omdiskutert. Det står om det i tekster fra 1500-tallet, men det blir ikke gjengitt slik i nyere tid.
Det var litt historie.
Imorgen fredag reiser vi til Cusco for mer historisk sus.
Hasta luego:)
onsdag 9. juli 2008
Guayaquil
kort, kort...
8/7 tirsdag
I dag flyttet vi inn paa hotel i sentrum av Guayaquil.
Besoek hos gamle kjente (middag og omvisning i Guayaquil). Vi har sett ganske saa mange omraader naa av byen.
9/7 onsdag
I dag gikk dagen med middag og tur sammen med Lilia & barnebarn.
10/7 torsdag
I dag torsdag reiser vi til Peru:) Ferdig med Ecuador for denne gangen. Tre veldig bra uker i gamlelandet.
kommer mer senere....
8/7 tirsdag
I dag flyttet vi inn paa hotel i sentrum av Guayaquil.
Besoek hos gamle kjente (middag og omvisning i Guayaquil). Vi har sett ganske saa mange omraader naa av byen.
9/7 onsdag
I dag gikk dagen med middag og tur sammen med Lilia & barnebarn.
10/7 torsdag
I dag torsdag reiser vi til Peru:) Ferdig med Ecuador for denne gangen. Tre veldig bra uker i gamlelandet.
kommer mer senere....
mandag 7. juli 2008
Guayaquil
6/7 - søndag
I dag tidlig begynte vi med en gudstjeneste i La Trinidad(Centro luterano) i sørlige deler av Guayaquil, nord for Centenario.
Det store øyeblikket for mamma og pappa idag (og resten av familien) var uten tvil gjensynet med Lilia i det sørlige av Guayaquil. Hushjelp og barnepasser 1983-1986. Nok et spesielt øyeblikk da hun kom inn i huset etter å ha vært ute og handlet. Hun visste ingenting, da en av døtrene hadde holdt besøket skjult til vi kom.
I dag spilte vi fotball i en av blokkene (ikke en blokk som hus, men et boligområde), ikke langt fra Autopista i nord av millionbyen (Paraiso de la flor). Boligområdene lengst nord er ikke registrert av myndighetene i Guayaquil. Det flytter nye inn hver dag. Skolen vi spilte på var akkurat ferdigbygd. Vi fikk bruk for venusskoene. Anklene ble god trent, og det var flere av norske som fikk en del blemmer under føttene. Moro med en del tilskuere.
7/7 - mandag
Første vi gjorde i dag var å ta en taxi til Clinica Kennedy for å treffe Dr og Dr Blum. Gynekologene som tok i mot Kristian.
En liten handletur på CC.Policentro og San Marino, og så ut i verden igjen. Da ble vi med Kjetil i Misjonsalliansen ut på en omvisning av fotballprosjektet i de nordre områdene i blokk 5 og blokk 17. Her trenger de stadig vekk fotballvoluntører.
fotballvoluntør i Ecuador.
De som bor i nordområdene av Guayaquil er tilflyttede som ønsker en ny start i livet. Lengst i nord bor de i bambushus og jo nærmere motorvegen i sør man kommer, jo mer murhus blir det. Samfunnstrukturer vi tar for gitt i Norge, er utrolig viktig i startfasen å få bygget/lagt til rette for dem som flytter til(skole, fotballbane, kirke, grendahus......)
Det er to eiendomsbaroner som har kjøpt opp store landområder, som selger tomter "lovlig" til de nye som kommer. I det sørlige Guayaquil før i tiden og fremdeles(litt usikker på den), flyttet folk inn og okkuperte et lite området, og så med tiden har det blitt deres eiendom.
Det skjer mye viktig arbeid i disse områdene, og mer trengs i fremtiden også. Om du skal til Guayaquil, er det verdt å ta kontakt med f.eks. misjonsalliansen og få en omvisning i områdene helt nord i Guayaquil. Det er ikke Malecon 2000.
I dag tidlig begynte vi med en gudstjeneste i La Trinidad(Centro luterano) i sørlige deler av Guayaquil, nord for Centenario.
Det store øyeblikket for mamma og pappa idag (og resten av familien) var uten tvil gjensynet med Lilia i det sørlige av Guayaquil. Hushjelp og barnepasser 1983-1986. Nok et spesielt øyeblikk da hun kom inn i huset etter å ha vært ute og handlet. Hun visste ingenting, da en av døtrene hadde holdt besøket skjult til vi kom.
I dag spilte vi fotball i en av blokkene (ikke en blokk som hus, men et boligområde), ikke langt fra Autopista i nord av millionbyen (Paraiso de la flor). Boligområdene lengst nord er ikke registrert av myndighetene i Guayaquil. Det flytter nye inn hver dag. Skolen vi spilte på var akkurat ferdigbygd. Vi fikk bruk for venusskoene. Anklene ble god trent, og det var flere av norske som fikk en del blemmer under føttene. Moro med en del tilskuere.
7/7 - mandag
Første vi gjorde i dag var å ta en taxi til Clinica Kennedy for å treffe Dr og Dr Blum. Gynekologene som tok i mot Kristian.
En liten handletur på CC.Policentro og San Marino, og så ut i verden igjen. Da ble vi med Kjetil i Misjonsalliansen ut på en omvisning av fotballprosjektet i de nordre områdene i blokk 5 og blokk 17. Her trenger de stadig vekk fotballvoluntører.
fotballvoluntør i Ecuador.
De som bor i nordområdene av Guayaquil er tilflyttede som ønsker en ny start i livet. Lengst i nord bor de i bambushus og jo nærmere motorvegen i sør man kommer, jo mer murhus blir det. Samfunnstrukturer vi tar for gitt i Norge, er utrolig viktig i startfasen å få bygget/lagt til rette for dem som flytter til(skole, fotballbane, kirke, grendahus......)
Det er to eiendomsbaroner som har kjøpt opp store landområder, som selger tomter "lovlig" til de nye som kommer. I det sørlige Guayaquil før i tiden og fremdeles(litt usikker på den), flyttet folk inn og okkuperte et lite området, og så med tiden har det blitt deres eiendom.
Det skjer mye viktig arbeid i disse områdene, og mer trengs i fremtiden også. Om du skal til Guayaquil, er det verdt å ta kontakt med f.eks. misjonsalliansen og få en omvisning i områdene helt nord i Guayaquil. Det er ikke Malecon 2000.
onsdag 2. juli 2008
Cuenca, Guayaquil
Nå har vi vært i Cuenca i en uke og kommet til Guayaquil. Mange, mange minner er blitt hentet frem fra minnet.
28/6 - lørdag
I dag besøkte vi Hickels(Alberto, Dora og Andres). Det ble en liten omvisning rundt i Cuenca også på gartneriet til Alberto og Dora, og opp på El Turi med utsikt over Cuenca by.
29/6 - søndag - Cañar. Vi kjørte tidlig av gårde, med en veldig forsiktig sjåfør. Vel fremme i Cañar var vi først innom den gamle gaten hvor vi bodde. Der hilste vi på naboene som bodde rett over gaten. Vi ble raskt invitert inn og servert det ene og det andre. Moro det. Gamle historier og oppdateringen gikk på løpende bånd. Jorge (sønn) var lekekompis til meg og Kristian, da vi bodde her. Han har fått en ny søster, da hun vi lekte med døde av hjernesvulst på 90-tallet. Jorge er ferdig utdannet advokat og jobber i farens firma.
30/6 - mandag - gikk rundt i Cuenca, innom CLET kontoret(santalmisjon(nå normisjonens) kontorer i Cuenca). Det vil jeg si var litt stusselig med tanke på den aktiviteten det var her på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Skal si Normisjonen går relativt lynraskt ut av Ecuador. Etterpå gikk vi langs elven og så innom Banco Central museet. En tur innom Mall del Rio hørte også med på en dag som dette, hvor vi igrunn ikke gjorde noe spesielt. Familie hygge på kveldstid.
1/7 - tirsdag - tur til paute med familien til Santiago Gomezcoello. Vi skulle reist til Cajas, men fordi det var så kaldt i dag, tok vi heller en tur til Chordeleg, vasset i elv ved Santa Barbara, Paute, feriestedet i Gualaceos, for dem som er kjent. På feriestedet traff vi noen andre norske misjonærbarn(Venaasen, Venneberg) med besøk fra Norge.
Det var spesielt å være i Paute. Leirstedet er en av plassene jeg husker ganske mye fra.
På kvelden besøkte vi Anne. En eksmisjonær som bor i Cuenca med familie.
2/7 - onsdag
I dag tok vi buss mot sentrum av alle ting. Ikke taxi idag. Da var mamma og pappa så heldig å treffe en dame Germina ... som de jobbet sammen med på 80-tallet på CLET her i Cuenca.
På ettermiddagen besøkte vi Mariana. En gammel nabo i første huset i Cuenca i Juan XXIII. Hun inviterte også en annen nabo(....) fra tiden her. Bananmilkshaken til Mariana er uslåelig. Hun fortalte at et av barnebarna på 13 år var kalt opp etter meg, fordi jeg var et av de lindo gringobarna.
3/7 - torsdag -
Dette er den store besøksdagen hittil fra morgen til sent på kvelden. Først traff vi Rosa(hushjelp i 2 år) og sønnen Carlos som ble født uten at noen visste noe på forhånd, Delphina som passet på Kristian og meg i Cuenca det første året, Edel som jobbet som jordmor i klinikken i Cañar, mor og søster til Pricilla og rundet av dagen med Hickels og Gomezcoello.
Det blir mye oppramsing, men menneskelig sett var det veldig hyggelig å treffe alle dem. Det er de gamle historiene og samtalene jeg sitter igjen med.
4/7 - fredag. Min bursdag:) Is på Tutto Freddo. Flyreise til Guayaquil. I taxien fra flyplassen til Casa Alianza var det dvd med skjerm, hvor vi ble vist Absolute Music 7 musikk. Klassiskere fra barneskolen.
På kveldstid var det åpent hus hos Odd Magnus. Det er flere norske misjonærfamilier som er i Ecuador for øyeblikket (tidligere og nåværende). Så det var vel kanskje et av de større misjonærtreff på mange år i Ecuador. Alltid kjekt med en fest på bursdagen.
5/7 - lørdag
I dag har vi vært på nok en oppdagelsesferd i fortiden. Moro med en levende tidsmaskin. For de lokalkjente var vi innom Calle D (Viktor og Alisa Ching (Correa)), hvor vi bodde i 83-84. Maria Paulina og Fernanda var vennene mine på den tiden, da jeg var en liten blond smårolling. Mor i huset kunne fortelle flere historier fra den tiden. Vi skal tilbake her senere i uken for en spesial lasagne:)
Senere var vi innom områder pappa og mamma jobbet mye i. Det var en meget følelesesladet stund.
Vi var også innom markedet Bahia for å finne "venus"-sko og fotballdrakt for fotball imorgen. Prutingen kunne nok vært enda litt hardere fra vår side.
28/6 - lørdag
I dag besøkte vi Hickels(Alberto, Dora og Andres). Det ble en liten omvisning rundt i Cuenca også på gartneriet til Alberto og Dora, og opp på El Turi med utsikt over Cuenca by.
29/6 - søndag - Cañar. Vi kjørte tidlig av gårde, med en veldig forsiktig sjåfør. Vel fremme i Cañar var vi først innom den gamle gaten hvor vi bodde. Der hilste vi på naboene som bodde rett over gaten. Vi ble raskt invitert inn og servert det ene og det andre. Moro det. Gamle historier og oppdateringen gikk på løpende bånd. Jorge (sønn) var lekekompis til meg og Kristian, da vi bodde her. Han har fått en ny søster, da hun vi lekte med døde av hjernesvulst på 90-tallet. Jorge er ferdig utdannet advokat og jobber i farens firma.
30/6 - mandag - gikk rundt i Cuenca, innom CLET kontoret(santalmisjon(nå normisjonens) kontorer i Cuenca). Det vil jeg si var litt stusselig med tanke på den aktiviteten det var her på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Skal si Normisjonen går relativt lynraskt ut av Ecuador. Etterpå gikk vi langs elven og så innom Banco Central museet. En tur innom Mall del Rio hørte også med på en dag som dette, hvor vi igrunn ikke gjorde noe spesielt. Familie hygge på kveldstid.
1/7 - tirsdag - tur til paute med familien til Santiago Gomezcoello. Vi skulle reist til Cajas, men fordi det var så kaldt i dag, tok vi heller en tur til Chordeleg, vasset i elv ved Santa Barbara, Paute, feriestedet i Gualaceos, for dem som er kjent. På feriestedet traff vi noen andre norske misjonærbarn(Venaasen, Venneberg) med besøk fra Norge.
Det var spesielt å være i Paute. Leirstedet er en av plassene jeg husker ganske mye fra.
På kvelden besøkte vi Anne. En eksmisjonær som bor i Cuenca med familie.
2/7 - onsdag
I dag tok vi buss mot sentrum av alle ting. Ikke taxi idag. Da var mamma og pappa så heldig å treffe en dame Germina ... som de jobbet sammen med på 80-tallet på CLET her i Cuenca.
På ettermiddagen besøkte vi Mariana. En gammel nabo i første huset i Cuenca i Juan XXIII. Hun inviterte også en annen nabo(....) fra tiden her. Bananmilkshaken til Mariana er uslåelig. Hun fortalte at et av barnebarna på 13 år var kalt opp etter meg, fordi jeg var et av de lindo gringobarna.
3/7 - torsdag -
Dette er den store besøksdagen hittil fra morgen til sent på kvelden. Først traff vi Rosa(hushjelp i 2 år) og sønnen Carlos som ble født uten at noen visste noe på forhånd, Delphina som passet på Kristian og meg i Cuenca det første året, Edel som jobbet som jordmor i klinikken i Cañar, mor og søster til Pricilla og rundet av dagen med Hickels og Gomezcoello.
Det blir mye oppramsing, men menneskelig sett var det veldig hyggelig å treffe alle dem. Det er de gamle historiene og samtalene jeg sitter igjen med.
4/7 - fredag. Min bursdag:) Is på Tutto Freddo. Flyreise til Guayaquil. I taxien fra flyplassen til Casa Alianza var det dvd med skjerm, hvor vi ble vist Absolute Music 7 musikk. Klassiskere fra barneskolen.
På kveldstid var det åpent hus hos Odd Magnus. Det er flere norske misjonærfamilier som er i Ecuador for øyeblikket (tidligere og nåværende). Så det var vel kanskje et av de større misjonærtreff på mange år i Ecuador. Alltid kjekt med en fest på bursdagen.
5/7 - lørdag
I dag har vi vært på nok en oppdagelsesferd i fortiden. Moro med en levende tidsmaskin. For de lokalkjente var vi innom Calle D (Viktor og Alisa Ching (Correa)), hvor vi bodde i 83-84. Maria Paulina og Fernanda var vennene mine på den tiden, da jeg var en liten blond smårolling. Mor i huset kunne fortelle flere historier fra den tiden. Vi skal tilbake her senere i uken for en spesial lasagne:)
Senere var vi innom områder pappa og mamma jobbet mye i. Det var en meget følelesesladet stund.
Vi var også innom markedet Bahia for å finne "venus"-sko og fotballdrakt for fotball imorgen. Prutingen kunne nok vært enda litt hardere fra vår side.
lørdag 28. juni 2008
Baños, Salinas de Bolivar, Cañar, Cuenca
Nå sitter jeg på en knøttliten internettcafe i Cuenca. Det er lørdag morgen og vi skal snart i besøk igjen. Moro å treffe gamle kjente. Tror det er mer spesielt for mamma og pappa i og med at de faktisk husker ansiktene på dem vi treffer.
Siden torsdag har vi vært i Cuenca. Vi kom en dag tidligere hit, da flere i familien Pilskog frøs en del natt til torsdag. Spesielt på hodet i følge enkelte. Jeg kan innrømme at det var kaldt i luften i Salinas de Bolivar (over 3500 m.o.h.), men det var ikke så kaldt etter min mening. Varm og god "dyne". Og jeg må ikke glemme å nevne: "Det er høyden", som en slager for unnskyldninger... Og "jeg må passe meg for maten", og "er dette vann fra springen eller flaske?".
Vi var ikke lenge i Baños. Det ble med en overnatting før vi skulle videre til Salinas. Turen gikk sør for Chimborazo(6310 m.o.h.). Vegen var på vel 4000 høydemeter. Det ble med et lite glimt av toppen mellom skyene av verdens høyeste punkt fra jordas sentrum. Jordskorpen er tykkere på ekvator for dem som ikke har tenkt over det.
Vel fremme i Salinas etter en ganske så kronglete, hullete veg siste timen. Salinas er en spesiell by på den måten at den er bygget opp av samvirkelag med fabrikker og diverse, der de produserer og eksporterer noe lokalt i Ecuador og en god del til Italia. På 70-tallet begynte en padre Antonio fra Italia med denne radikale ideen (for Ecuador å være), at bøndene kunne samarbeide og dermed sikre lønn og arbeid for en liten provins. Vel verdt et besøk om man vil prøvesmake mye godt og noe nytt, kjøpe en ekta alpaca-genser, se gründervirksomhet og kjenne høyden på kroppen. Det var regn første dagen og solskinn på torsdagen. Da fikk vi sett Chimborazotoppen uten skyer:) Tror det skal være mulig å stå på ski ned derfra.
Etter flere kooperativbesøk torsdag morgen, kjørte vi i mange timer til Cuenca. Vi fikk med oss en utrolig flott utsikt over Andesfjellene og skylaget over lavlandet. Smale veger og bratte skrenter i Norge blir småtterier etter en vakker tur her nede.
Spennende med alle de ulike menneskene vi treffer og ser på reisen. Det er flere ulike kulturer og leveforhold.
Her i Cuenca har vi besøkt en gammel dame på 88 (Rosa Leon) som kjenner misjonærfamiliene fra 80/90 tallet. Sett på begge husene vi bodde i her i Cuenca. Vi var inne det ene. Helt forandret, til det positive. Tidlig på fredag var vi også innom skolen(Collegio de Belingue) hvor jeg gikk i første klasse. Den var stort sett som før, men den norske skolen hvor jeg holdt ble nedlagt sent på 90-tallet. Vi hilste også på Santiago, som er pastor i kirken(La paz de Dios) rett ved siden av skolen. Santiago og familien er en venn av mamma og pappa.
Moro med alle minner som kommer tilbake.
I går kveld inviterte vi oss selv til familien Gomezcuello som bor rett bort i gaten fra gjestehuset. Der møtte vi Blanca og datteren Raquel som var en baby da vi dro fra Ecuador for 18 år siden. Santiago og de tre andre barna var på tur rundt omkring i Ecuador.
Men nå skal jeg i besøk igjen. Til Cañar imorgen søndag.
Hasta luego.
Siden torsdag har vi vært i Cuenca. Vi kom en dag tidligere hit, da flere i familien Pilskog frøs en del natt til torsdag. Spesielt på hodet i følge enkelte. Jeg kan innrømme at det var kaldt i luften i Salinas de Bolivar (over 3500 m.o.h.), men det var ikke så kaldt etter min mening. Varm og god "dyne". Og jeg må ikke glemme å nevne: "Det er høyden", som en slager for unnskyldninger... Og "jeg må passe meg for maten", og "er dette vann fra springen eller flaske?".
Vi var ikke lenge i Baños. Det ble med en overnatting før vi skulle videre til Salinas. Turen gikk sør for Chimborazo(6310 m.o.h.). Vegen var på vel 4000 høydemeter. Det ble med et lite glimt av toppen mellom skyene av verdens høyeste punkt fra jordas sentrum. Jordskorpen er tykkere på ekvator for dem som ikke har tenkt over det.
Vel fremme i Salinas etter en ganske så kronglete, hullete veg siste timen. Salinas er en spesiell by på den måten at den er bygget opp av samvirkelag med fabrikker og diverse, der de produserer og eksporterer noe lokalt i Ecuador og en god del til Italia. På 70-tallet begynte en padre Antonio fra Italia med denne radikale ideen (for Ecuador å være), at bøndene kunne samarbeide og dermed sikre lønn og arbeid for en liten provins. Vel verdt et besøk om man vil prøvesmake mye godt og noe nytt, kjøpe en ekta alpaca-genser, se gründervirksomhet og kjenne høyden på kroppen. Det var regn første dagen og solskinn på torsdagen. Da fikk vi sett Chimborazotoppen uten skyer:) Tror det skal være mulig å stå på ski ned derfra.
Etter flere kooperativbesøk torsdag morgen, kjørte vi i mange timer til Cuenca. Vi fikk med oss en utrolig flott utsikt over Andesfjellene og skylaget over lavlandet. Smale veger og bratte skrenter i Norge blir småtterier etter en vakker tur her nede.
Spennende med alle de ulike menneskene vi treffer og ser på reisen. Det er flere ulike kulturer og leveforhold.
Her i Cuenca har vi besøkt en gammel dame på 88 (Rosa Leon) som kjenner misjonærfamiliene fra 80/90 tallet. Sett på begge husene vi bodde i her i Cuenca. Vi var inne det ene. Helt forandret, til det positive. Tidlig på fredag var vi også innom skolen(Collegio de Belingue) hvor jeg gikk i første klasse. Den var stort sett som før, men den norske skolen hvor jeg holdt ble nedlagt sent på 90-tallet. Vi hilste også på Santiago, som er pastor i kirken(La paz de Dios) rett ved siden av skolen. Santiago og familien er en venn av mamma og pappa.
Moro med alle minner som kommer tilbake.
I går kveld inviterte vi oss selv til familien Gomezcuello som bor rett bort i gaten fra gjestehuset. Der møtte vi Blanca og datteren Raquel som var en baby da vi dro fra Ecuador for 18 år siden. Santiago og de tre andre barna var på tur rundt omkring i Ecuador.
Men nå skal jeg i besøk igjen. Til Cañar imorgen søndag.
Hasta luego.
tirsdag 24. juni 2008
jungleboogie
Vamos, vamos...
Ja, nå er vi kommet til Baños. Vært på tur noen dager nå i Amazonas. Nærmere bestemt øst for Misahuali, som er rundt 140 km fra Baños. Landsbyen er ved Rio Napa som ender opp i velkjente Amazonas.
Vi ble tatt godt imot og foert nedover elven i en smal elvebaat. Vi ble kjoert i baat til bostedet. Noe jeg vil si er mer idyllisk enn aa kjoere bil til det sveitsiske hotellet med 350 rom(eller plass til 350 personer??) lengre ned i elven. Vegene som kommer gjoer det vanskeligere for elvebaat turismen.
Med egen reiseleder, guide, kokk, baatfoerer er det jo helt greit aa vaere paa tur i Amazonas for noen dager fikset av Ecuatour. Spesielt sittende paa toppen av bygningen i et taarn med utsikt over jungeltaket og Andesfjellene i bakgrunnen, den evige gresshoppelyden, fuglesang og solskinn.
Guiden Joan fortalte om noen turister som hadde klaget over at det ikke var aircondition eller varmt vann i dusjen om morningen paa stedet vi bodde. Latterlig aa klage paa.
Jungelturen var ellers krydret med quichabesoek (i store deler av Ecuador sier man quicha og ikke quecha) og museum hvordan indianerstammer levde foer det moderne levesettet kom. Flere steder er det turismen som holder den gamle kulturen i live.
Men hos guaranifolket (noe i den duren, dypere inn i amazonasjungelen) er det oljeindustrien som holder selve folket i livet. De har bygd en by hvor folket holdes i live ved aa poese paa med penger, mat og diverse moderne utstyr. Mat er jo spesielt viktig aa gi dem, da oljeselskapene uhemmet pumper drit ut i Amazonas ved denne byen.
Besoekte ogsaa amaZOOnic, et redningssted for dyr laget av noen sveitsere paa 90-tallet for beskyttelse av truede dyrearter og skadet eller dyr fanget av lykkejegere, men oppdaget foer de ble solgt paa det illegale markedet.
Ellers har det vaert jungelturer til fots og en svipp tur innom det gamle feriestedet (Anaconda lodge) hvor jeg var som liten. Det var nedslitt og over halvestedet oedelagt pga Rio Napo gjoer som de fleste elvedelta; aa grave seg nye veger med tid og stunder.
Mange opplevelser hittil. Kontrastene er store.
Det er vel mulig aa skrive noen sider, men det faar heller bli en god historie en annen gang.
Ja, nå er vi kommet til Baños. Vært på tur noen dager nå i Amazonas. Nærmere bestemt øst for Misahuali, som er rundt 140 km fra Baños. Landsbyen er ved Rio Napa som ender opp i velkjente Amazonas.
Vi ble tatt godt imot og foert nedover elven i en smal elvebaat. Vi ble kjoert i baat til bostedet. Noe jeg vil si er mer idyllisk enn aa kjoere bil til det sveitsiske hotellet med 350 rom(eller plass til 350 personer??) lengre ned i elven. Vegene som kommer gjoer det vanskeligere for elvebaat turismen.
Med egen reiseleder, guide, kokk, baatfoerer er det jo helt greit aa vaere paa tur i Amazonas for noen dager fikset av Ecuatour. Spesielt sittende paa toppen av bygningen i et taarn med utsikt over jungeltaket og Andesfjellene i bakgrunnen, den evige gresshoppelyden, fuglesang og solskinn.
Guiden Joan fortalte om noen turister som hadde klaget over at det ikke var aircondition eller varmt vann i dusjen om morningen paa stedet vi bodde. Latterlig aa klage paa.
Jungelturen var ellers krydret med quichabesoek (i store deler av Ecuador sier man quicha og ikke quecha) og museum hvordan indianerstammer levde foer det moderne levesettet kom. Flere steder er det turismen som holder den gamle kulturen i live.
Men hos guaranifolket (noe i den duren, dypere inn i amazonasjungelen) er det oljeindustrien som holder selve folket i livet. De har bygd en by hvor folket holdes i live ved aa poese paa med penger, mat og diverse moderne utstyr. Mat er jo spesielt viktig aa gi dem, da oljeselskapene uhemmet pumper drit ut i Amazonas ved denne byen.
Besoekte ogsaa amaZOOnic, et redningssted for dyr laget av noen sveitsere paa 90-tallet for beskyttelse av truede dyrearter og skadet eller dyr fanget av lykkejegere, men oppdaget foer de ble solgt paa det illegale markedet.
Ellers har det vaert jungelturer til fots og en svipp tur innom det gamle feriestedet (Anaconda lodge) hvor jeg var som liten. Det var nedslitt og over halvestedet oedelagt pga Rio Napo gjoer som de fleste elvedelta; aa grave seg nye veger med tid og stunder.
Mange opplevelser hittil. Kontrastene er store.
Det er vel mulig aa skrive noen sider, men det faar heller bli en god historie en annen gang.
fredag 20. juni 2008
Ecuador. Dia uno
Hola!
Det kriblet i magen. En gledesrus kjennes paa kroppen. Det er innflygning mot Guayaquil. 18 aar siden sist. Tenk deg en god venn du moeter for foerste gang paa lenge, lenge. Det er noe helt spesielt. Mange minner, og nye som kommer.
God stemning hittil. Busstur til La Mitad del Mundo idag. Relativt avslappende taxiturer med hyppig feltskift og tuting tilbake. Vi kommer frem. Jeg synes det er topp, men det er vel delte meninger om det. Litt mer eksos enn halsen min er vant med. Host, hark og snufsing.
I dag paa (La Mitad del Munde) har jeg hoppet frem og tilbake mellom den nordlige og soerlige halvkule. Aa krydre turen med barnslig leker er utrolig viktig paa en tur som dette.
Spansken skal jeg friske opp igjen. Kommet saa vidt i gang. Det er jo bare aa kaste seg ut i det. Comprende?
Hasta luego amigo!
Det kriblet i magen. En gledesrus kjennes paa kroppen. Det er innflygning mot Guayaquil. 18 aar siden sist. Tenk deg en god venn du moeter for foerste gang paa lenge, lenge. Det er noe helt spesielt. Mange minner, og nye som kommer.
God stemning hittil. Busstur til La Mitad del Mundo idag. Relativt avslappende taxiturer med hyppig feltskift og tuting tilbake. Vi kommer frem. Jeg synes det er topp, men det er vel delte meninger om det. Litt mer eksos enn halsen min er vant med. Host, hark og snufsing.
I dag paa (La Mitad del Munde) har jeg hoppet frem og tilbake mellom den nordlige og soerlige halvkule. Aa krydre turen med barnslig leker er utrolig viktig paa en tur som dette.
Spansken skal jeg friske opp igjen. Kommet saa vidt i gang. Det er jo bare aa kaste seg ut i det. Comprende?
Hasta luego amigo!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
